Nederland har som resten av EU ikke melkekvoter, men miljøkrav har gitt melkeprodusentene kostbare fosfatkvoter, og trussel om 30 prosent reduksjon i kutallet.
Partiet D66 (Demokraten 66) er et sosialliberalt parti som gikk til valg på halvering av kutallet av miljøhensyn. Fortsatt er det ikke dannet noe parlamentarisk grunnlag for ny regjering etter valget i mars i fjor, men mange regner med at D66 vil inngå i en slik konstellasjon og at da forventes det et kompromiss om 30 prosent reduksjon i kutallet. Det er allerede enighet om å sette av 25 milliarder euro for å nedskalere husdyrproduksjonen. Dette er dramatisk for melkeprodusentene som allerede sliter med svært kostbar fosfatkvotene. De kvotene gjør at mange som har bygd fjøs ikke har hatt mulighet til å fylle opp fjøsene, og da vil en reduksjon på 30 prosent gi en vært krevende økonomi for mange.
Les hele artikkelen og reportasjer fra to melkebruk i Nederland fra Buskap 1/2022 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
